Litt om krypto
Det skal godt gjøres å ikke ha fått med seg hypen rundt kryptovaluater om du er interessert i teknologi eller finans. Kryptovaluta og blokkjedeteknologi er et polariserende tema, mye fordi det berører mange sentrale politiske og filosofiske spørsmål. I dette innlegget skal jeg forsøke å forklare noen av de grunnleggende prinsippene i blokkjedeteknologi, i tillegg til å reflektere rundt spørsmål om penger, verdi, bruksområder og tillit.
Flere av bildene er tatt fra YouTubevideoen til 3Blue1Brown om Bitcoin som jeg sterkt anbefaler for å forstå temaet.
Blokkjedeteknologi
Fundamentet for kryptovaluta er det som kalles blokkjedeteknologi. En blokkjede er kun data distribuert over flere blokker som sammen utgjør blokkjeden. I prinsippet kan blokkjeden inneholde hva som helst av data, men i Bitcoin og mange andre kryptovalutaers blokkjeder inneholder det en fullstendig liste over alle transaksjonene gjennomført. Blokkene er strukturert i en kjede, hvor hver blokk inneholder en referanse til blokken rett før i kjeden. Et annet viktig prinsipp ved blokkjedeteknolgi er at dataten skal være offentlig og tilgjengelig for alle.
Men hvorfor skal man organisere data på denne måten? Hvilket problem skal dette løse? Svaret handler om påliteligheten av informasjonen i blokkjeden.
Konsensusmekanismer
I Abstracten til det originale Bitcoin Whitepaperet finner vi at
A purely peer-to-peer version of electronic cash would allow online payments to be sent directly from one party to another without going through a financial institution. Digital signatures provide part of the solution the main benefits are lost if a trusted third party is still required to prevent double-spending. We propose a solution to the double-spending problem using a peer-to-peer network. The network timestamps transactions by hashing them into an ongoing chain of hash-based proof-of-work, forming a record that cannot be changed without redoing the proof-of-work.
Blokkjedeteknologi ble oppfunnet for å gjøre det mulig med et et datasett hvor du har en tilnærmet statistisk garanti på at daten er autentisk uten at du trenger å stole på en tredjepart (som f. eks en bank). Denne garantien får du gjennom hashfunksjoner og en konsensusmekanisme. Når det er nok data til å fylle opp en ny blokk og et nytt tilskudd på enden av blokkjeden må blokken valideres før den kan legges til. Denne valideringen skjer gjennom en konsensusmekanisme. De to mest kjente og brukte konsensusmekanismene kalles Proof of Work og Proof of Stake. Disse vil jeg vil komme tilbake til. En annen sentral del av påliteligheten til dataen kommer fra hashfunksjoner. På bildet over ser du at hver blokk inneholder "Prev hash", altså resultatet av all data i den forrige blokken sendt gjennom en hashfunksjon. Konsekvensen av dette blir at dersom du prøver å manipulere dataen i blokk N (f. eks om du prøver å påstå at du har utført en transaksjon du ikke har utført) vil dette påvirke alle de påfølgende blokkene. Da må alle de påfølgende blokkene revalideres om du skal genere en falsk kopi. En god konsensusmekanisme gjør dette praktisk talt umulig. Vi skal nå se på forskjellen på de to sentrale konsensusmekanismene.
Proof of Work
Det er i Proof of Work at såkalte "miners" kommer inn, og det er denne mekanismen som gjør at Bitcoin har et relativt høyt energiforbruk. I Proof of Work behøves et sett med datamaskiner til å løse kryptografiske "gåter" for å validere den neste blokken i blokkjeden. Rent konkret går "gåten" ut på å finne en kode/tekststreng slik at resultatet på all dataen kombinert med koden som input i hashfunksjonen resulterer i en output som starter med 19 nuller (per august 2022, antall nuller har variert). Om dette var forvirrende kan bildet under kanskje hjelpe.
Minerne bruker kombinert en massiv mengde datakraft for å finne koden for å kunne validere neste blokk. Bitcoin er satt opp slik at en ny blokk valideres ca hvert 10. minutt, og den heldige knekkeren av koden blir belønnet med en liten mengde Bitcoin for strevet. Forhåpentligvis gir navnet "Proof of Work" nå litt mening. Tanken er at for at dataen skal være pålitelig må det være lagt en god mengde arbeid bak for å validere den. På denne måten må samme arbeid gjøres for hver påfølgende blokk om man skal prøve å "lure systemet" ved å manipulere data. En forutsetning for at Proof of Work skal fungere er at datakraften er noenlunde distribuert hos befolkningen. Om én aktør eier over 50% av all datakraten vil denne aktøren statistisk sett kunne få et monopol på dataen i blokkjeden.
Proof Of Stake
Energiforbruket til Proof of Work var et sentralt problem Proof of Stake-mekanismen forsøkte å løse. I stedet for å bruke "minere" som stiller med datakraft for å validere blokker stiller deltakere heller med en "stake" (ofte den aktuelle valutaen) for å kunne velges ut som den neste validatoren. I Ethereums blokkjede må du f. eks stille med 32 ETH for å kunne delta som validator av den neste blokken i kjeden. Dermed vil det store behovet for datakraft og energi kraftig reduseres. Kritikere av Proof of Stake peker blant annet på at Proof of Stake går mot hensikten til blokkjedeteknologi da de hevder det er en form for sentralisering hvor kun en utvalgt elite av rike deltakere kan validere blokker.
Ethereums blokkjede beveger seg over på Proof of Stake i høst, sjekk ut The Merge.
Ideologi og verdi
Hvorvidt bitcoin og andre kryptovalutaer har levd opp til hypen er langt fra et åpenbart spørsmål. Det har ikke ført til noen revolusjon av pengesystemet slik vi kjenner det, men flere banker og nasjoner har begynt å anerkjenne kryptovaluta som en seriøs utfordrer til dagens Fiat-penger. Det er for meg liten tvil om at kryptovaluta har et ideologisk element bak seg. En desentralisering av valuten gjør det vanskeligere (kanskje umulig) for myndigheter å regulere bruk av penger, og ikke minst regulering av mengden penger i omløp. Dette vil svekke myndigheter eller andre tredjeparters kontroll over enkeltindividet, noe som faller enkelte i smak mer enn andre avhengig av hvilken ideologi du har.
Kritikere av kryptovaluta kommer som regel enten fra ideen om at det svekker myndighetenes (som i vestlige land er valgt demokratisk) kontroll over pengemarkedet, i tillegg til å gjøre svindel og hvitvasking lettere, eller fra ideen om at kryptovaluta ikke har reell verdi fordi det ikke er underlagt en fysisk vare. Sistnevnte kritikere peker heller på råvarer som gull og sølv som historisk er brukt som byttemiddel.
Anbefalt lesing og lytting
Vil du lære mer om temaet anbefaler jeg noen ressurser. Podcastene med Lex Fridman er i stor grad meningsytringer og må dømmes deretter.